Now to something completely different

I forrige uke hadde vi overnattingsgjester. De var to stykker som slo opp et telt i hagen. Vi lagde en braai (grilling på Sør-Afrikansk vis) og satt utover kvelden og pludret om løst og fast. Men til slutt ble det leggetid – jeg og Trine krøp inn i vårt tomme (alle tingene er flyttet til det andre huset), mørke (lyset har ikke virket de siste tre månedene – og det er ikke bare å bytte lyspære – det har vi prøvd), kalde rom. Gjesten krøp inn i sitt portable hus og roen senket seg. Neste morgen var vi oppe i sekstiden nesten alle mann. Michael, en av gjestene, så svært trett ut. Etter hans sedvanlige britiske høflighetsfraser og milde blikk sa han: Thanks for the cold shower last night. Hm, det var da en underlig ting å si, tenkte jeg. Jeg latet som ingenting og antok at han refererte til en drøm eller noe. Men han ga seg ikke og til slutt var det på tide å få klarhet i dette. Hva i all verden mener du? (På engelsk: what in the world do you mean?) sa jeg til slutt. Det viste seg da at de hadde slått opp teltet rett under vanntanken vår, og at den blitt full I løpet av natten og dermed sprutet svært mye kaldt vann på dem.
Det hadde ikke vært noe spesielt med det hadde det ikke vært for at: a) kranen inn til tanken har vært stengt i tre måneder på grunn av malfunction. Det er derfor ikke mulig for vannet å komme inn i tanken – og dermed kan heller ikke tanken bli full. b) i tillegg har rørene som leder vann inn i tanken falt ut – noe som gjør det enda underligere at noe som helst slags vann har kunne komme inn i tanken.

Så da har vi to muligheter. Det var et esel der sa Michael. Det kunne ha vært en ånd som av en eller annen grunn vil tulle med oss. Den andre muligheten kan være poltergeist. Spiller ingen rolle – noe metafysisk må det ha vært. Så nå har vi enda en god grunn til å flytte.

Men det tar nok litt tid. Det viser seg at den mannen som skal programmere strømboksen vår i Otjiwarongo (fylkeshovedstaden) har blitt ”very very sick”. Så vi satser på nytt hus til jul en gang… Når strømmen endelig kommer er vi hvertfall klar. Vi har allerede skrudd opp hyller, satt bøker i hyllene, ryddet i skapene på kjøkkenet og sånn.

Det er mye som skjer for tiden noe som medfører mye jobb. Jeg har ansatt en San for å jobbe full tid på miljøprosjektet de neste seks månedene. Det tror jeg blir veldig bra. Vi planlegger nå to større prosjekt i løpet av september og har allerede begynt rekrutteringen av frivillige. Vi skal bygge en vannkrybbe og beskyttelsesvegger rundt to pumper. Det er minst seks ukers arbeid så vi skal rekruttere tre grupper frivillige som skal jobbe og få miljøvernkursing.
Trine skriver halvårs rapport. Det er så kjedelig at hun er nødt til å forlyste seg med Monty Pyton på DVD på kveldene. Nå har vi sett samme sketchen sikkert 100 ganger (for de av dere som kjenner monty pyton godt så er det den sketchen med en gammel dame som har en ny teori (the theory which is mine because I made it because its mine…).Teorien hennes er at en dinosaur er smal på den ene enden, tjukk på midten og så smal på den andre enden. Jeg kan ikke fatte hvordan det kan være morsomt – men Trine ler seg skvett i hjel!

I går morges tok en flokk på 16 villhunder tre av kyrne til presten, bare to kilometer fra Tsumkwe. Dumt for presten men veldig gode nyheter for området. Villhunder er en truet dyreart som det ikke finnes mer enn 3000 individer av i verden. I fjor ble det registrert fem grupper på mellom 10 og 20 dyr i vårt område mens det i år bare er funnet en gruppe. Grunnene kan være mange men vi er redd for at det de har blitt smittet av sykdommer fra vanlige hunder – sykdommer som er ufarlige for vanlige hunder men dødelige for villhunder. Jeg skal ut med en veterinær i løpet av september for å ta blodprøver av så mange tamme hunder som mulig slik at vi kan får kartlagt hvilke sykdommer som er i omløp her. Det at det nå er registrert enda en relativt stor gruppe villhunder gir godt håp om at det kanskje ikke har gått så ille som først fryktet.

I morgen skal jeg i retten. Endelig skal saken om denne tyven som har stjelt ting fra oss opp. Ikke mer enn 18 måneder etter at det skjedde. Håper de ikke spør meg hva som forsvant – for det aner jeg ikke…