Torsdag kveld

Det er torsdag kveld. Kyllingen freser på ovnen, iskald øl er servert og roen senker seg. Jeg og Trine har brukt ettermiddagen til å pakke for Botswana turen vår i morgen. Trine sin sjef med en sønn på kanskje 15 og hans venn, Panduleni som jobber på Namas sitt kontor i Windhoek, jeg og Trine og 13 San som skal danse på kulturfestivalen i Ghanzi. Vi er altså 19 stykker som reiser i morgen tidlig klokken syv fordelt på tre biler med til sammen 17 sitteplasser. Så det hadde egentlig gått helt bra hadde det ikke vært for at alle disse 17 også har bagasje. Det er ikke sånn at det er noe vits å bekymre seg for dette selvsagt for vi har ikke noe valg. Alle 17 med bagasje må med – sånn er det bare – og da finner vi nok en løsning. En større utfordring er det at kun to av de tre bilene har firehjulstrekk og at vi skal kjøre på en skikkelig dårlig vei deler av veien. Sjansen er stor for at man henger seg litt fast i den dype sanden. Sånn sett er det jo bra at vi er 17 stykker så vi har noen til å dytte.

Det har vært en kjekk uke. På tirsdag var det offisiell åpning av lærerressurs senteret i Mangetti Dune – et av prosjektene Trine jobber med. Vi skulle begynne klokka 12 og være ferdig klokka 13.20. Vi begynte klokka 13 og var ferdig klokka 16.30. Det ble en laaang dag for noen av oss. Et av de få høydepunktene var når vi skulle synge nasjonalsangen. Det var tilgjengjeld så bra at jeg skal minnes det i mange mange år! Nasjonalsang er viktig i Namibia. Det er tross alt ikke mer enn 16 år siden de ble uavhengig og nasjonalfølelsen er sterk. Selv om alle kan sangen så er det allikevel ikke uvanlig å trykke teksten på baksiden av programmet for offisielle hendelser. Trine var ansvarlig for programmet og hadde skrevet teksten. Når man skriver i Word er det noe som heter ”autofullfør” eller noe sånt. Sånn at dersom man skriver for eksempel Oslo så kan maskinen være innstilt på å automatisk skrive for eksempel Oslo byfogdembete. Dersom Trine skriver Namibia kommer automatisk Namibia Association of Norway opp… Så da sto det i teksten: Contrasting, beautiful Namibia Association of Norway. Trine syntes det var litt pinlig, jeg syntes det var utrolig morsomt og Svein, Trine sin sjef, syntes det var helt på sin plass!

Onsdag, altså i går, var preget av mye møtevirksomhet. Vi hadde vårt første møte i Tsumkwe Environment Education Project (TEEP) noe som gikk veldig bra. De av dere som har støttet oss får en fyldig rapport på TEEP sin utvikling i løpet av neste uke. Etter lunch underviste jeg i Life Science. Et slags o-fag lignende fag på grunnskolen. Jeg underviser voksne folk som ikke har bestått grade 10. De tar noen fag i året sånn at de til slutt, forhåpentligvis, får godkjent grade 10. Men det er sannelig ikke enkelt altså. Vårt første tema var bioaccumulation. Altså på norsk bio-akkumulasjon. Etter først å ha brukt en del tid på å forklare forstavelsen bio, og så en del tid på akkumulere, så gikk jeg over til selve sakens kjerne: Bioakkumulasjon er den gradvise oppbygging av giftstoffer etter hvert som man beveger seg opp i næringskjeden. Jeg så på øynene deres at det var like greit å vente litt med dette. Jeg satset på at neste tema vil være litt enklere. Det var det ikke…

Jeg skulle nå forklare hva ozonlaget var, hva det beskyttet mot og hvordan man kunne bidra til å stoppe nedbrytingen av det. Herregud…
Etter en relativt lang innledning der jeg tegnet solsystemet og forklarte at jorden gikk rundt solen. Are you sure? sa Jennity. But the sun goes up there (hun peker) and down there (peker på andre siden) – it must go around us! – da innså jeg at dette ville bli en komplisert affære. Vi brukte baller og tegnet og diskuterte en hel del før jeg kom til poenget. Vi har et ozon lag…What does ozon mean? Spurte Dam. Jeg tenkte meg litt om før jeg svarte: det betyr omtrent det samme som en beskyttelsesvegg. Oh, sa Dam, så the ozon protects us?. Dere skal tro jeg var fornøyd da!
Men så kom problemet. Hva beskytter det oss mot? Ultraviolet rays. Hvordan i hekkan skal jeg forklare det? Vet dere hva ray betyr, begynte jeg. Nei, det hadde de aldri hørt om… Frem med lommelykten.

Vel, for å gjøre en lang historie kort – de vet nå at ozonlaget beskytter mot UV stråling og at CFC gasser bryter ned ozon – men de aner ikke hva ozon, UV stråling eller CFC gasser er for noe – men det gjør knapt nok jeg heller så det får heller være. Så lenge de greier å krysse av for riktig felt på multiple choice testen i oktober er jeg fornøyd!

I dag har jeg vært på jakt med disse guttene til Svein. Vi dro ut til en landsby og leide fire San-jegere. De jakter på tradisjonelt vis med giftpiler og bue. Vi trasket i solen i drøye tre timer og så en elefant og en gnu – men fikk ingen fangst. Men guttene fikk se hvordan de lagde ild med pinner, fikk være med på å liste seg innpå gnuen, som dessverre så oss og kom nært innpå en elefant – så jeg tror de var fornøyde. Det var hvertfall jeg!

Vel, der stopper rapporten for denne gang. Nå er dere oppdatert!

Jeg har skrevet landpresentasjonen av Namibia for Fellesrådet for Afrika sin årbok og legger den uredigerte versjonen inn under her et sted. Så får de av dere som er interessert litt oppdaterte data om vårt andre hjemland.