Spacecraft issue

Følgende melding fikk jeg av min namibiske internettleverandør som forklaring på hvorfor linjen min har vært svært ustabil og treg i det siste:

Intelsat is experiencing a spacecraft issue with Intelsat 802/33 degree East. They are actively working on this issue. No repair time could be confirmed."

Dette er enten veldig kreativt eller veldig spennende. Hva kan “spacecraft issue” være for noe? Er det kanskje et tett bensinfilter? Eller er det noe større som for eksempel at de er bordet av amerikanske kristenfundamentalister som har tenkt å bombe hele verden tilbake til steinalderen ved hjelp av spesialdesignet atombombe de har kjøpt av en luguber Fransk våpensmugler som fikk den laget av polske, underbetalte våpenprodusenter som har startet en vendetta mot EU og alle EUs samarbeidspartnere? Eller spiller de bare inn en ny film og så var det noen som trykket på ”send to all” ved en feiltakelse?

Det har vært nok en ”lekker busy week” som de sier her. Mandag ble stort sett brukt til hagearbeid. Jeg kjøpte en drøss med hekkbusker som jeg plantet langs det nye gjerdet som er rundt vårt nye hus. Det tok forferdelig lang tid og var forferdelig kjedelig – men med litt hell så vil jeg kunne nyte synet av en vakker hekk før vi flytter tilbake til Norge. Jeg plantet også en del trær, blant annet Guava og sitrontrær – de vil kanskje etterfølgeren til Trines etterfølger få glede av. De to Baobab trærne jeg plantet kan bli 1500 til 2000 år gamle – så en gang i år 3500 kan våre etterfølgere ha en liten seremoni ved de to trærne og kanskje gråte en skvett over minnet om Anders og Trine. Da skal vi sitte med forfedrene våre og humre for oss selv. ”De skulle bare visst” skal vi si, ”at det første vannet disse trærne fikk kom fra blæren til gamle Anders”.
Jeg ble skikkelig solbrent – for som en hver dustete nordmann så tar jeg av meg skjorten når det blir varmt og jeg er ute i solen. Dumt var det – veldig dumt. Jeg ble skikkelig solbrent og i løpet av tirsdagen var ryggen dekket med vannblemmer. Vel fortjent om jeg får si det selv.

Trine var ute hele mandagen med Deputy minister of Education som blant annet skulle se på en av skolene Trine jobber med. Trine og lærerne på skolen var klar klokken 0900 da den ærverdige offisielle gjesten skulle komme. Hun kom selvsagt ikke før rundt 1300 og spiste lunch i femtiden. Trine kom hjem med hodepine, feber og all verdens influensa symptomer og ble i sengen i tre dager.

Tirsdag var jeg på kontoret og forberedte TEEP treningen som begynte på torsdag. Jeg har holdt foredrag om slanger og elefanter til de frivillige som skal reise ut til uken å bygge vannhull. De skulle egentlig reist på fredag men det er ikke drivstoff å oppdrive i Tsumkwe for tiden. Det siste vi hørte er at det skal komme drivstoff på onsdag – noe som er en dag for sent for de av oss som skal ta bussen til Zambia for å bli gift. Det løser seg vel på et vis – det gjør gjerne det. På tirsdag var det enda ikke tomt for drivstoff så jeg satt altså bekymringsløst å forberedte meg. Det er ganske morsomt å lage foredrag – man lærer sånne ting som nesten ingen vet og som man kanskje, hvis man er veldig veldig heldig, kan få spørsmål om i Trivial Pursuit en gang i fremtiden. Jeg har nå for eksempel lært at det i det sørlige Afrika finnes 143 slanger, at mindre enn 25% av de er giftige, at det kun er 14 slangetyper som har drept mennesker (da inkludert den ikke giftige Pytonslangen) og at det i Sør-Afrika årlig dør 10 000 i trafikken, 2000 av røykerelaterte sykdommer, 200 dør av å bli truffet av lynet og kun mellom 10 og 20 dør av slangebitt. Dessuten lærte jeg også at 60% av alle lynnedslag i verden er i Sør-Afrika. Det er vel tvilsomt at det kommer noen TP spørsmål om disse tingene men det kommer godt med når jeg guider turister og ungdommer som reiser med Gecko ungdomsreiser (som har begynt rekrutteringen nå – sjekk www.gogecko.no)

Onsdag reiste jeg ut til landsbyen ≠otchxai (1000 kroner og softis i posten til den som greier å uttale det riktig!) Landsbyen ligger 70 kilometer nord-øst fra Tsumkwe og er den som ligger aller lengst vekk fra ”byen”. Namas har sammen med Ministry of Education bestemt at det skal ligge en landsby skole der (1. til 3. klasse) så jeg og Jafet fra kontoret til Trine reiste ut for å sette opp bygget. Det vi setter opp er et 50m2 telt med ”heavy duty” aluminumsramme (kan kjøpes av det norske selskapet IMX – ta kontakt med Kristian eller Anders Wengen). Det er en solid konstruksjon som tar 4 timer å sette opp. Det lure med den er at siden familiene i dette området flytter på seg med ujevne mellomrom så kan vi, dersom alle barna plutselig befinner seg i en annen landsby, bare ta ned hele skolen og flytte den til det nye stedet. En vanlig skole koster fra 200 til 400 000 kroner å bygge, må vedlikeholdes og er vanligvis spist opp av termitter etter 7 – 10 år og den kan ikke flyttes. Denne skolen koster 40 000 og kan flyttes og flyttes og flyttes, trenger ikke vedlikehold, er termitt sikker, har minimum 25 års holdbarhet og alt mulig annet bra. Helt topp!

Vi dro altså ut til landsbyen og viste folkene der hvordan skolen skal settes opp. Så gjorde de mesteparten av jobben under kyndig veiledning av undertegnede (litt på afrikaans, litt på engelsk som de ikke skjønte filla av og litt med lydeffekter). Det gikk utmerket og når de var ferdig danset og sang damene og alle var glade og fornøyde. Tre timer etterpå kom bilen som skulle hente oss med et lass skolebøker, pulter og stoler og en lærer. På mindre enn 10 timer var skolen satt opp og utstyrt og neste morgen var undervisningen i gang.

Torsdag og fredag hadde vi kurs i ”Environment and nature conservation” for de TEEP frivillige og jeg rekrutterte en ny person som lokal koordinator for TEEP. Vi fant også ut at det var tomt for drivstoff og begynte å lete etter alternativer. Vi fant ingen. Det var ingenting å gjøre med det så vi fortsatte som planlagt men har utsatt utreise til bushen til drivstoff ankomsten (som vil være et sted mellom to dager og to uker fra nå). Kurset ble veldig vellykket! Aller mest energi var det under ”Elephant Behaviour” delen. Vi har nå rundt 5000 elefanter i området og de aller folkene her er ganske skeptiske til de. Det er i og for seg forståelig – de største oksene blir 6000 kilo tunge og 3 til 4 meter høye. Folk vet egentlig ikke så mye mer om elefanter enn at de er farlige og at de ødelegger vannpumper, vanntårn, spiser opp grønnsakshagene til folk og sånn. Så når jeg fortalte om hvordan de kommuniserer, at de sørger når en elefant i familien dør, hvordan de hilser på hverandre, viser respekt for de eldre osv. så trodde de først ikke på meg. Etter den første timen sa en av deltakerne ”de er jo akkurat som mennesker!” og en sa ”jeg skal aldri mer spise elefant kjøtt!”. Det glemmer han nok når han blir tilbudt elefantkjøtt neste gang kjenner jeg han rett - men det viser hvertfall at de er mottagelig for informasjon om dyrene og at det kanskje er mulig å endre deres oppfatning av hvordan naturen er satt sammen.
Målet med treningen er ikke å gjøre de til hjerneskada dyrevernforkjempere. Fokuset er på kunnskap om dyrene, deres rolle i økosystemet, forklare hva som er sant og hva som er myter og ikke minst – hva som kan gjøres for å minimere konfliktene mellom dyr og mennesker. For eksempel er det mange her som er livredde for kameleoner men de har ingen problemer med å jage en Svart Mamba med en trestokk. Kameleoner er harmløse i motsetning til en Svart Mamba som man bør holde seg langt unna – mye lengre enn en trestokk. Nå vet de også at det er dumt å jage elefanter ved å kaste steiner på de og at man ikke bør gå nærmere enn 70 meter og de har også en viss ide om hva elefanten mener når snabelen henger rett ned, når den er krøllet bakover, når spissen peker litt fremover osv. Det er vel tvilsomt om det finnes noen TP spørsmål om sånt heller. Kanskje jeg skal lage mit eget spill?

På lørdag kom Ben, en kompis som jobber i WIMSA – en slags rettighetsorganisasjon for San folk. Han hadde med mat, spill og videoprojektor! Så lørdagen skulle vi spille spill hos Stacey og Dries. Og da hadde sannelig disse folkene arrangert et ”wedding shower” – eller bryllupsdusj som det sikkert heter på norsk. Jeg har hørt om det, men ikke visst helt hva det var. Det er altså en fest hvor noen som skal gifte seg får gaver, blir skjenket full og blir vartet opp etter alle kunstens regler. Glimrende tradisjon! Så vi kom dit, ble skjenket full, fikk mat og gaver og sånn. Strålende.
Lørdag, altså i går, gjorde vi pluss minus ingenting hele dagen.
Og siden det i dag morgens ikke gjorde vondt på ryggen når jeg tok på meg t-skjorten så tok jeg den like gjerne av igjen når jeg vannet hekk og plantet blomster. Så i morgen kommer sikkert vannblemmene tilbake… Dustete nordmann!!