innsekt og andre farlige kryp

I går kveld, like før vi skulle til å se på film, kom Trine løpende inn i stua med, jeg vil ikke si skrekk…ubehag er vel sikker mer dekkende – Trine kom løpende inn i stua med ubehag i blikket. Det er et stort innsekt utenfor, kom å ta det bort, sa hun. Og som den lydige ektemannen jeg er så tuslet jeg ut bakdøren med Trine spent trippende bak meg. Hvor er det?, spurte jeg. Der! Sa hun og pekte mot noe brunt og klumpete.

Vi har ofte rare dyr og innsekter i hagen. Vanligvis er det uskyldige småkryp som knelere, pinnedyr, kompostbiller og sånn. Nå og da ser vi også edderkopper og skorpioner og andre litt mer spennende kryp, men ikke så ofte. Så har vi selvsagt masse mus, geckoer og firfirsler - men jeg har en mistanke om at de blir færre og færre. De siste ukene har vi nemlig funnet så mange halvspiste mus og geckoer liggende på soveromsgulvet at det er nødt til å merkes i vårt lille økosystem. Suitcase har blitt en killing machine, noe som er veldig kjipt for geckoene og musene og ganske irriterende for oss som blir vekt hver gang den stolte katten skal vise hvor flink hun har vært. Dessuten er det ulekkert å måtte begynne hver eneste morgen med å kaste ut likrester. Etter at jeg begynte å undervise i miljøvern og sånn har jeg innsett at jeg må slutte å bruke gift mot innsektene våre. Maur og mark har derfor fått et voldsomt oppsving de siste ukene. Strategien nå er å gjøre det jeg kan for å tiltrekke fugler til hagen, fugler som liker å spise de innsektene jeg ikke liker. Med fuglene kommer det muligens noen slanger, noe som ikke hadde vært meg i mot. Spesielt så ønsker jeg meg en slange som heter Boyle’s Beaked Blind Snake. Den er helt ufarlig for alle unntatt maur og termitter, en maursluker i reptilform. Den er liten og blind og tilbringer så å si all tiden sin under jorden travelt opptatt med å spise maur, så jeg vil neppe merke den tilstedeværelse på andre måter enn at maurene forsvinner. Det er bare en svakhet med planen og det er at det er en annen slange som godt å liker å spise Boyle’s Beaked Blind Snake, og det er Puff Adderen. Og den er ikke like ufarlig, dessverre.

Det å få fugler til å komme til hagen er ikke bare enkelt. Første steg på veien er å ha trær fuglene kan bo i. Jeg er i full gang med å få opp trær, men det er ikke gjort på en, to, tre. Man må først bruke en uke på å bestemme seg for hvilke trær man ønsker seg, så må man kjøpe de, så må man plante de, la røttene få tid til å venne seg til jordsmonnet vårt, og så må man vente 4-5 år sånn at de blir store nok til at fuglene gidder å flytte inn. Det er altså en jobb med langt tidsperspektiv og mulig resultat rundt år 2012 – hvis trærne overlever og trives.

Så det er altså ikke umulig at vi blir her en liten stund til. Det blir nok neppe 5 år, men helt sikker kan man jo ikke være. Trine var faktisk på nippet til å foreslå at vi skulle kjøpe oss en husbil i forrige uke. Vi var i Windhoek og på vei inn i et kjøpesenter så vi denne gamle, sjarmerende husbilen som var til salgs. Vi kikket inn og med god hjelp av parkeringsvaktene fikk vi med oss mange interessante detaljer. En av vaktene var spesielt nøye: ”Der borte står kjøleskapet, der borte er fryseren og på veggen der borte er det en knapp” Man skal ikke kimse av knappenes viktighet selv om det kanskje kunne hjulpet å vite hva knappen var til.

Vi er i full gang med pakkingen til første julefeiring i Norge på mange år. Vi reiser til Windhoek på mandag og flyr til London til helgen. Uken i Windhoek skal brukes på årets siste møter, kjøpe gifteringer, se den siste James Bond og Trine skal gjøre noen større innkjøp til prosjektet. Og så bærer det heimatt til en mørk, kald jul… Og dere som nå har tenkt å si ”Neida, det er ikke så kaldt, det er faktisk 8-9 grader” kan la være. Alt under 20 er kaldt.

Og hva skjedde med insektet Trine fant utenfor døren i går? Det brune klumpete innsektet viste seg å være en livsfarlig gammel tepose…