Thursday, November 02, 2006

seierherren

Etter jobb gikk jeg hjem og nøyt den svale ettermiddagen. Det har vært overskyet de siste dagene og jorden er godt kjølt ned. Vinden fra nord vest bringer med seg fornemmelser av regn som vi vet ikke vil komme. Regnet kommer med øst og sønnavind – nesten aldri fra nord eller vest. Men vi ser på skyene og håper – her er regn godt vær.

Solnedgangen var som vanlig litt vakrere i dag enn i går, lyset klarere og dypere, og lydene mer eksotiske (helt til sirissene og fuglene ble overdøvet av Britney Spear som "did it again" på skolen). Vi bor tettere på klyngene av San familier nå enn vi gjorde før og hver kveld vandrer de forbi oss på vei hjem – enten fra jobb eller fra en shebeen. De fleste hilser ”god morgen” selv om det nesten er mørkt og de fleste har tatt en pinne mer enn de har godt av - eller penger til. Kontrastfylt er det å sitte der å føle seg privilegert og lykkelig mens fulle San som har mistet seg selv på veien mellom landsbyen og byen sjangler forbi. Damene med neste generasjon hengende på hofta som ballansestang – mennene med sin egen kopp og et bredt glis. God morgen sier de og spør om penger til sukker eller te. Damene vil gjerne ha penger til mat til barna. Jeg sier nei som jeg pleier, og forklarer at de må nok heller bruke litt mindre på drikke og litt mer på mat, og fortsetter å nyte solnedgangen og høre på trærne som vokser. De smiler og sier tusen takk og navigerer seg sjanglende mellom geiter, trær og hytter til jordgulvet sitt. Deres skjebne er dyster. Det er ikke mye i denne verden som er på deres side for tiden – og et i overkant tett forhold til alkoholen og sorgen som følger legger en ekstra bør på deres og ballansestangen sin byrde. De har ikke mye å se frem til noen av dem, verken mann, dame eller barn. Lyspunktet for mange er dagene de har penger til brennevin og kan være sorgløse en kort stund – den yngste jeg har sett sjanglende forbi var neppe mer enn 8.

Jeg er akkurat der jeg vil være, gjør akkurat det jeg vil gjøre, er nygift med verdens vakreste jente, har huset fult av mat og har en rosenrød fremtid. Her står vi altså på hver vår side av gjerdet. Noen ganger er gresset grønnere på den andre siden.

Jeg vant den beste siden

Ganske enkelt

No comments: