Siden sist...

Jeg har blitt litt frisk.

I dag var det kaldt. Skikkelig skikkelig kaldt. Kroppen måtte pakkes inn i både tjukkgenser og jakke før jeg beveget meg utendørs. På senteret hadde Jafet tatt på seg lue og votter og skjerf. Robin hevdet at jekslene hadde fryst fast og at han ikke kunne prate før de hadde tint. Jeg tror det var andre grunner til hans begrensete talelyst.

Robin er villhundmannen. Han forsker på villhunder. Vi kaller han ”The Wild Dog man”. Han er en hyggelig brite som vet mye om villhunder. Han har forsket på de i mange år, og nå skulle han vise de frem til noen fotografer i et desperat forsøk på å få økte midler til forskningen sin. I fjor fant han et par større flokker som han greide å merke med radiosendere, så det skulle strengt tatt bare være en ”walk in the park” å finne dem (”Walk in the park” sier vi lett ironisk siden parken vår er på 9000 km2). Han rekvirerte fly og fløy en stund før han fant den ene gruppa. I fjor var de 13 hunder. I år var de kun fire. Svært bekymringsfullt. Ikke umulig at Robins dårlige humør hadde andre grunner enn kulda.

/Ui fra Den/Ui kom også innom kontoret en tur. Han er en San som lever av å finne spor. Han finner og tyder spor for forskere, jegere og turister.De fleste kan se et spor og si hvilket dyr det er og hvor det kom fra og hvilken vei det går. Det kan til og med jeg. /Ui kan se et spor, si hvilket dyr det er, hvor det kom fra, hvor det skal, hvor gammelt sporet er, hvor gammelt dyret er, hvor mye dyret veier, om det er skremt eller rolig, om det er sykt, hvilket kjønn det er og om vi greier å komme på skuddhold av det. Noen ganger ser han et spor og sier ”Nei, jeg kjenner henne. Hun kommer vi aldri på skuddhold av” /Ui har deltat på et kurs TEEP har arrangert og nå skal Deputy Prime Minister komme å dele ut diplom. /Ui kunne ikke bli med for han skulle på jakt. ”Kan jeg spise Deputy Prime Minister? Kjøtt er viktigere” Godt poeng.

Det er en linguist fra Sør-Korea her. Han jobber litt og studerer litt og ellers en hyggelig type. De fleste kaller han enten ”China man” eller ”Karate”. Han heter Tysoon. Han har klisterhjerne og er ekstremt opptatt av vikinger og skandinavisk historie. Han spør derfor vanvittig mange spørsmål som jeg sikkert burde ha kunnet svare på. F.eks. forholdet mellom Angloere, Saxsere og Vikinger. Siden jeg ikke vet så gjetter jeg og sier ting som ”We raped them – thats what vikings did”. Og så spør han om det er sant at Island sin grunnlov er verdens eldste og er 950 år gammel. Ja visst, sier jeg. Det høres helt riktig ut.
Jeg gjorde et forsøk på å vri spørsmålsretningen og spurte om det var sant at Koreanere egentlig er en blanding av kinesere og japanere. Jeg var desperat. Det ble pinlig. Jeg fikk avklart at det var det ikke. Neste spørsmål fra han var om jeg kunne svare på noen spørsmål han hadde om det linguistiske forholdet mellom samiske språk og finsk. Da måtte jeg, med tungt hjerte, svare nei.

Trine har vært på tur siden søndag og kommer tilbake i kveld. Hun har besøkt alle skolene i distriktet for å snakke med lærere, se på resultater, avklare behov og sånn. Og så har hun handlet. Vi har nok engang begynt å leve et sunt liv. Vi drikker øl kun i helgene, Trine trener hver ettermiddag, vi spiser spinat, kål og blomkål og sånn. Virker ikke som den mest spennende menyen kanskje? Prøv å legge spinat i et halvkaldt kjøleskapet en drøy uke. Det blir ganske spennende skal jeg si dere. Og med en medium stekt giraffkotelett på siden så blir det riktig så bra.

Ellers har jeg fått opp en liten del til av mitt nye gjerde. Det ble litt mer kreativt enn jeg hadde tenkt meg. Jeg har nemlig greid å kjøpe to forskjellige farger beis. Den første fargen var mørkt trefarget på et vis. Veldig fint. Den andre var rød. Ikke så veldig fint. Sånn går det når amatørene slipper frem. Jeg vet hvertfall til neste gang at det er lurt å bare bruke en farge, og da fortrinnsvis den fine. Gjerde ble det nå i hvertfall. Nå mangler jeg bare 50 gjerdestopler til og så er jeg ferdig. De kjøper jeg for 2,50 per stykk, ferdig barket og tørket. Ikke så gæernt.

Og tenk, i dag opplevde jeg også noe jeg bare hørt snakk om tidligere. En dame fra craft senteret spurte om jeg kunne komme å fikse PCen hennes. Den virket ikke. Jeg lovte at jeg kunne gjøre et forsøk, men ikke kunne love noen resulateter. Jeg stakk over, satt meg foran PCen og spurte hva som var galt. ”It’s not working” sa hun. Hva er det som ikke virker? Ingenting virker, sa hun. Hm, sa jeg. Da jeg skrudde på PCen for å finne feilen sa hun: Thank you very much! ”Everybody said you could fix it, and that’s what you did. Thank you so much! Fixed what? Svarte jeg litt undrende. You see, now it’s working!