svigers tale

Som lovet, her er min nybakte svigerfars tale til bryllupet

Tale til Trine og Anders lørdag 2. juni 2007

Kjære familie og venner til Trine og Anders, kjære Trine og Anders.

Først vil jeg bare sin noen få ord på engelsk. Hoveddelen blir på norsk, og de som heller ikke får med seg alt herfra kan da gå inn på bloggen til Anders: andy-i-verden/blogspot.com og lese hele teksten. På grunn av lokal lovgivning er ikke teksten tilgjengelig på nettet før over helgen.

Dear friends to Trine and Anders. Welcome to Stavanger and welcome to Trines and Anders party. I am Trines dad, and I am little unsure whether this is a wedding, a celebration or a combination. Time will show. As father to the bride, it is a custom in our country, as well in most other countries, that he will say some words to his daughter. He will also welcome her chosen husband to the family. As they already are married, we could skip all this formalities and dig into the food and the drinking. But, by doing so, someone might be disappointed by being left out of the list of speakers. I hope you all will forgive me, for giving the rest of this talk in Norwegian. I am sure that either Trine or Anders will give you the short version during the forthcoming coffee break.

Ja, som dere hørte ønsket jeg her den øvrige verden velkommen. Jeg fortalte blant annet at jeg er faren til Trine, og det kan vel kanskje være godt å få sagt det til dere også. Nå er jeg litt usikker hvorvidt flere språkgrupper er representerte her i dag, men jeg tro at jeg lar disse språkgruppene ligge og overlater til dere to å oversette til mulige lokale stammespråk, men bare hvis mitt budskap skulle etterspørres.

I dag skrives nok et kapittel i historien om Trine og hennes Afrikanske eventyr.
Vi visste lite om Afrika den gangen da du så dagens lys i Bergen. Du var ikke mer enn halvannen måned gammel, da vi vurderte et jobbtilbud i Sierra Leone, Vest-Afrika.
Jobben i Sierra Leone ble det ikke noe av, men kanskje bestemte du deg allerede den gangen:
”når jeg blir stor nok til å bestemme, da drar jeg på egen hånd”.

Knapt nitten år gikk det, før din ferd ut i verden startet for alvor. Den startet nok midt i tiden på den videregående skole, men det var nok etter skolen at det hele tok av.

Å brenne for noe og ha engasjement er ofte ikke nok i seg selv. Det hjelper ofte med litt bagasje når en skal ut i verden. Det er ikke mye vi foreldre skal skryte på oss, men vi er stolte over å ha gitt deg litt ballast hjemmefra. Noe å bygge videre på. Mye har du klart på egen hånd. Du har utdannet deg cand. mag. med fagene psykologi, religionshistorie og sosialantropologi. Du har blant annet også jobbet som programtrainee i Ghana og i flere år som programkonsulent for Fredskorpset. For tiden er du, som de fleste vet, prosjektkoordinator for et utdanningsprosjekt for San-befolkningen i Namibia. Tove og jeg har vært på besøk i Tsumkve, Namibia - noe som har satt store spor i vår hverdag. Blant annet er vi stolte andelshavere av det første San konstruerte vannhullet for elefanter i regionen. Dette er blant ett av Anders sine store prosjekter.

Men før Namibia sto du for en annen bragd. Du fikk meg nemlig til å ta turen til Ghana. At tiden går fort, og av og til litt for fort, skjønner vi når denne Ghana turen fant sted for mer enn 10 år siden.

Vi kjenner alle til begrepet ”å bli bitt av noe”, og det var vel det som skjedde. Filmen om Karen Blixen og ”Mitt Afrika”, blir vel noe av det nærmeste som kan forklare fenomenet ”å bli bitt av”.

Ingen, i alle fall ingen som jeg kjenner, reiser til Afrika for å ligge på en solseng for å la seg grille. Reiser en til Afrika, tror jeg det er på grunn av et engasjement og med et ønske om å utrette noe.

Engasjement - det har du.

· Du bryr deg om de som ikke har vært så heldig som deg
· Du bryr deg om de som ikke har alt som du har,
· Du bryr deg om de som ikke har arbeid,
· Du bryr deg om de som spiller og synger på et gatehjørne,
· Du bryr deg om de som verken kan lese eller skrive,
· Du bryr deg om de som går sulten til sengs,
· Du bryr deg om de som stjeler for å bli mette og
· Du bryr deg om de som drikker for å glemme.
Her kunne jeg fulgt opp med eksempler på alt som jeg nevnte ovenfor, men skal begrense meg til en liten historie fra Ghana. Vi var på kjøretur og veien var ikke av god norsk bygdestandard. Den var noen hakk verre. Veien ble dårligere og dårligere og til slutt sto vi stille foran et hull i veien og en liten gruppe unge gutter med spader.
”Wait, wait, we will fix the road for you, mama”. Det var Trine som kjørte. Så jobbet de for fulle mugger i to minutt og hullet ble fylt igjen og vi kunne fortsette ferden. Da vi passerte strakte de frem ”bompengehendene sine” og Trine betalte gladelig.

”Helt topp” sa hun. ”De som har fantasi og kreativitet til først å stjele spader, så grave hull og deretter fylle igjen, trenger belønning for innsatsen. Dette er mye bedre enn tigging. Tigging må erstattes med et eller annet engasjement, nesten samme hva, men alle som gjør noe ekstra skal få litt hjelp av meg”.

Her har vi andre kanskje mye å lære.

Kjære Anders.
Du kom ganske stille inn i livet vårt. Kanskje ikke så stille inn i livet til Trine, men det gikk litt tid før vi ante at du var der. Å bruke ”Redd Barna” som sjekketriks synes jeg var kanskje vel bistands orientert, men etter hva vi ser i dag så virket det i hvert fall.
For at alle skal vite hvilke kjekk gutt du er så skal jeg sitere litt fra din CV:
Anders har de siste årene jobbet som prosjektleder for ulike utvekslingsprogram i Redd Barna og Vennskap Nord/Sør. Han jobber samtidig mye med utdanning og opplysningsarbeid rettet mot ungdom på alle alderstrinn og har lang erfaring i bruk av alternative undervisningsmetoder. Alt dette og litt til får Anders bruk for enten han nå steller en kjøkkenhage i Namibia eller når han sender ungdom ut for å oppleve en større, en annerledes og en spennende verden. Anders sitt engasjement gjør det mulig for ungdom å øke sin kulturelle kompetanse og sin kulturelle bevissthet. Etter hans mening bør all ungdom få anledning å se verden fra en ny og annen vinkel. Han lover også at har du ikke nok å skrive hjem om, så hjelper han deg jammen å skrive også.
Har dere lest bloggen ”andy-i-verden”? Nei, vel da!!
I denne bloggen har Anders i lang tid skrevet om de daglige gjøremål i Namibia. Han skriver om mennesker han har møtt, og om begivenheter som skjer. Jeg må vel si å være hans største fan. Hans epistler om ditt og datt er så velformulerte, vittige og etterrettelige at det bare er å gi seg over.

De som leser bloggen hans er også inviterte til å skrive kommentarer. Hver måned blir det utdelt en bistandspris til beste kommentar. Needless to say: I have been the winner for the past twelve months. Her er det bare å hive seg på karusellen, så vanker det kanskje en Namibia tur i premie.

Du er så absolutt ikke noe A4 menneske, og ikke tror jeg at
Trine ville hatt deg dersom du var skrudd sammen på en slik kvadratisk måte.

I mai for to år siden giftet jeg bort Hilde. Det var min ilddåp som far. Alt før et bryllup er for en far bare trening til noe stort og forløsende på selve dagen. Som jeg sa til Jan-Erik for to år siden, så regner jeg med at dette blir min siste opptreden som far i en bryllups sammenheng, og skulle du ha noen andre tanker i en annen retning, da vil jeg gjerne at vi ordner opp i dette under kaffen.

Du vet kanskje også at jenter ofte ønsker å gifte seg med en mann som ligner på sin egen far. Andre for bedømme hvorvidt dette er riktig i vårt tilfelle, men jeg kan ikke tenke på så mange andre, bortsett fra meg selv da, som kan være en så god medspiller for henne i Afrika som det du er. Takk for at du er der.

Så skal jeg få lov å hilse fra noen som ikke lenger er blant oss, og som derfor heller ikke kunne komme. Ikke det at jeg driver med spiritisme eller andre okkulte øvelser, men siden jeg kjente Trine sine besteforeldre litt lengre enn henne, vet jeg også at i dag hadde de kost seg. De hadde feiret med oss - fordi de hadde sett en lykkelig jente og de hadde sett en like lykkelig brudgom.

På vegne av Tove og meg selv ønsker jeg dere alt godt i tiden som kommer. Dere har valgt en litt spesiell bryllupstur, eller kanskje heller en litt mer spesiell samlivsform i tiden som kommer. Slik som jeg ser det, vil dere trenge alle de lykkeønskinger som fremskaffes kan.

Vi gratulerer også alle foreldre og besteforeldre med de to unge.

La oss drikke Trine og Anders sin skål.

SKÅL!
Takk for oppmerksomheten.