Fredag

I dag er det Fredag. Grete er på besøk. Hun har blitt ganske rød. Di//xao skjønner ikke helt hvorfor hvite folk på død og liv skal oppholde seg i den varme solen sånn at de blir røde. Hun så på Grete, ristet litt på hodet og sa: Jeg sier ingenting. Jeg skal være helt stille.

Jeg tror hun med det mener at Grete er ganske rar. Så rar at det er like greit å ikke kommentere det noe videre.

Grete kom på onsdag. Jeg hentet henne i Grootfontein. På veien inn så vi giraffer, duiker og selvsagt en drøss med perlehøner. Det er alltid kjekt med besøk, for de lar seg fasinere av det vi synes er ganske vanlig. Grete er kjekk sånn. Hun blir minst like euforisk av å se frosker i en pytt som de to giraffene.

Jeg kjøpte sandaler til en mann vi kaller Kaptein. Han fikk de i dag morges og skal betale litt etter litt. Han syntes de var så fine at han like gjerne gikk og tok seg en dram. Så nå er han full som an alke og løper etter meg for å si at han skal betale tilbake litt etter litt.

WWF kommer hit i morgen. De skal besøke conservanciet for å vurdere om de skal gi litt mer økonomisk støtte til bærekraftig utnyttelse av naturressurser. Så jeg har sittet med lederen store deler av i dag og i går for å skrive en tale han skal holde. Dessverre er jeg ikke her når WWF kommer, men jeg regner med at jeg får en grundig rapport etterpå.

Det har begynt å vokse mais, tomater og chili hagen. Det er egentlig ganske bra, for det er det jeg har plantet. Hadde det for eksempel begynt å vokse epler og gulrøtter hadde det vært underlig.

Det er ikke så mange stinkende biller her lengre. I stedet har vi fått en betydelig mengde fluer. Det er tross alt bedre. I går drepte jeg 38 fluer i løpet av to timer. Det var ny rekord!

Vi har begynt å pakke litt. Vi kan ikke pakke sånne ting som gjør at det ser ut som vi bor her. Vi prøver å pakke sånne ting som ikke gjør så mye ut av seg, men som vi allikevel vil ha med til Norge. Vi har funnet ganske mye sånt. Vi har pakket to kofferter fulle uten at vi har merket det i det hele tatt. Vi sender litt bagasje med Grete, litt med sjefen til Svein og litt med meg. Jeg skal hjem til Norge om en drøy måned. Ganske underlig egentlig. Tiden i Namibia er snart over. Finished. Finito. Over og Ut. Og etterpå skal jeg og alle andre leve og leve og leve. Same, same but different, different.

De har tømt septiktanken forresten. Etter at de gjorde det den gangen for et par uker siden har de kommet og gjort det hver uke. Selv synes jeg det kanskje er litt i overkant, med tanke på at det tok et drøy år før den ble full forrige gang – men jeg har ikke tenkt å klage.

Jeg har skrevet pris på sukker, vaseling, maismel og ris. Det er de nye forsyningen i matbutikken i klesskapet. De som hjelper oss i huset kan få kjøpe matvarer for kostpris fra skapet vårt istedet for å handle i butikken som er skikkelig dyr. Jeg har mistet fullstendig oversikt over hvem som jobber hos oss når. Jeg tror ikke Trine har kontroll heller. Men det betyr ikke så mye hvem som er her egentlig. Jeg tror jeg vet hvem alle er og de er hardtarbeidene og morsomme å prate med.

Vi har hatt to små, svarte slanger i hagen i løpet av de siste to ukene. Den første er vi litt usikker på hva var. Det finnes så mange svarte slanger at det er litt tricky å vite hva det er. Det kunne f.eks. ha vært en svart mamba – det er ikke mulig å vite før man har drept den og sett om den er svart inni munnen. Men siden den ikke gjorde så mye av seg så gidda vi ikke å drepe den for å sjekke. Vi bare gikk inn til slangen hadde dratt et annet sted.

Den vi så i går var enklere. Den var også liten og svart, men den kjente jeg igjen. Det var en molesnake. På norsk betyr det muldvarpslange. Den er blind og lever under jorda og spiser termitter og maur og sånn. Hadde det ikke vært for at det er en slange kunne man nesten trodd det var en muldvarp. De er en topp slange å ha i hagen! En ideell hageslange om kan si det sånn. Gjør lite av seg, kommer opp om kvelden for å spise irriterende innsekt. Den er dessuten skikkelig god til å finne bolene til disse insektene så man unngår de store invasjonene. Dessuten satt Suitcase stor pris på å kunne leke med den. Dessverre tror jeg leken endte med slangens premature død – men den døde ikke forgjeves - Suitcase hadde som sagt stor glede av den.

I kveld skal vi feire bursdagen til Dries. Han har skutt en springbook som var bitt av en annen, litt større og farligere slange. De så denne springbooken haltende etter flokken så de var nødt til avlive den. Det viste seg at hele det ene låret til bukken var betent og at huden var borte på store deler av beinet. Med andre ord var den bitt av en slange med vevgift – mye tydet på en puff adder. De har jeg ikke lyst til å ha i hagen. Men den andre foten på bukken var helt fin, så den blir middag i kveld! Heilt topp, som de sier på Austrått.