Stinky time

Nok en gang er tiden kommet for de små, svarte illeluktende billene som svermer i regntiden. Det er en av de tingene jeg ikke engang prøver å venne meg til. Det er bare infernalsk irriterende og frustrerende. Hundre millioner milliarder biller som setter seg overalt, kryper i maten, gjemmer seg i håret og er ekle. Og skulle du komme til å drepe en, for ikke å snakke om å spise en, så er det umulig å ikke legge merke til det. Lukten, og smaken, er ikke til å ta feil av. Jeg kan ikke skjønne at disse skapningene har gjort seg fortjent til en plass i økosystemet.

Som om ikke det var nok så har septiktanken blitt full. Dersom noen skulle være i tvil, septiktanken er den tanken der all kloakken vi produserer i vårt lille hushold blir oppbevart til noen kommer med en tankbil og henter gørra. Når tanken er full, betyr det at alt det som ideellt sett skulle gått ned i f.eks. doen og aldri mer blitt sett, ikke gjør det. I stedetfor renner det ut på bakken. Det er ganske ekkelt. Og ganske illeluktende. En dagen-derpå-fis er barnemat til sammenligning.

Vi har bedt de komme å tømme tanken i dag, og det gjør de kanskje – Inshallah

Vi har hatt innbrudd igjen. Det begynte å bli lenge siden sist. Denne gang var det en skolegutt som greide å krype inn gjennom innbruddsikringen vår! En ganske liten gutt med andre ord. Men det er ingen god ide å bryte seg inn i et hus på et sted som dette. Her er det å forstå og lese spor en naturlig del av oppdragelsen, og det tok selvsagt ikke mange minuttene fra sporene ble funnet til gutten var tatt. Da hadde prøvd å gå bakover, gå i sikk sakk og gjemme ting her og der. Så vidt vi kan se fikk vi alle greiene tilbake igjen. Gutten er for liten til å komme i fengsel så Trine snakket med han og så strengt på han. Nå er han livredd for at Ms Trines husband skal komme å ta han. Det tror jeg ikke Ms Trines husband gidder å gjøre.
I tre av landsbyene har det vært andre tyver på ferde og stjælt solcellepanelene som landsbyene er avhengige av for å få vann. Uten solcellepanel, ikke noe strøm og uten strøm ikke noe pumping. Det er ganske frustrerende. Det er skoler i alle disse tre landsbyene, og når det ikke er vann der så er det naturlig nok heller ikke elever på skolen. Av alle utspekulerte dritt ting å gjøre mot noen, så er dette kanskje det verste. Heldigvis regner det mye sånn at dyr og grønnsakshager overlever – men det er verre med folk. En del har blitt nødt til å samle regnvann og drikke fra bakken slik de gjorde i gamle dager. Andre har flyttet til landsbyer der pumpene virker og en del har kommet inn til Tsumkwe.

Ellers er det ikke så ekstremt mye å fortelle om altså. Vi jobber mye, studerer mye og gleder oss over regnet. Jeg har vært i en haug med landsbyer og intervjuet treskjærere om hvilke trær de bruker, hvor mye og hvor de finner de. Ganske interessant. Resultatene så langt er såpass oppsiktsvekkende at jeg har blitt bedt om å utvide undersøkelsen for å få mer grundige data.

Hagen blomstrer og koser seg. I disse dager får den jo ganske godt med gjødsel på grunn av full septiktank – aldri så galt at det ikke er godt for noe.