Overgang

Jeg har hentet enveisbilletten min fra Namibia, har begynt å pakke og er i full gang med planleggingen av et nytt, langt norgesopphold. Jeg gleder meg mest, men det er selvsagt vemodig også. Prosjektene jeg har startet skal overføres til andre, folkene jeg har jobbet med skal fortsette med sine ting – og jeg skal bli et blekt minne. Som de sier i Tsumkwe: vi skal leve og leve og leve.

Trine har sagt opp jobben sin og den lyses ut til uka. Nye folk skal ta over Namas sitt prosjekt, sette sitt preg på det og utvikle det videre. Det er sikkert bra for prosjektet på et eller annet vis, men Trine synes nok det er litt stusselig. Vi gleder oss begge til å flytte tilbake til Norge såklart, henge med venner og familie, leve i et samfunn der det meste fungerer, puste inn den friske vårlufta, lese aviser... men det er aldri kult å skulle legge noe man setter pris på bak seg. Jeg har heldigvis en jobb å gå til. For Trine er det meste fortsatt i det blå. Jeg har funnet flere jobber på NAV som jeg tenkte kunne passe. Favoritten min er denne:


Meget spennende stilling!
Vår kunde er et stort og attraktivt internasjonalt IT-konsern som utvikler og leverer programvare, og er en meget anerkjent aktør på dette området. De har vært en trofast kunde gjennom flere år, og søker nå etter en ny servicemedarbeider i 50 % stilling. Dette begynner som et vikariat, men for dyktig kandidat er det alltid muligheter for videre engasjement.Dine arbeidsoppgaver vil være meget varierte. Oppgavene i resepsjonen vil blant annet være sortering av mottatt post, betjening av sentralbord, kopieringsarbeide, adgangskontroll og utarbeide møtereferat fra avdelingsmøter. Du skal også bestille IT utstyr, service/rekvisita til kopimaskiner, pærer til prosjektorer og produkter til kaffemaskiner

Fasinerende egentlig at man tar med bestilling av pærer til prosjektorer i utlysningsteksten... Jeg er faktisk ikke sikker på om Trine er kvalifisert...

Vi er på vei til Tsumkwe i dag. Vi har ventet på at en prosjektbil skulle bli ferdig fikset. Vi har satt på bullbar og vinsj, fikset bremser og setebelter og koblet av airbagen (det må man når man setter på bullbar – ellers så kan det lett gå galt). Bilen skulle egentlig vært ferdig på fredag, så lørdag, så mandag og så i dag. Vi er nødt til å reise nordover i dag. Jeg skal hente noe utstyr på veien, hente en annen prosjektbil som har vært til reperasjon og på torsdag kommer TV2 for å lage en sak på oss. Det skal vises på TV til høsten en gang. Jeg gleder meg selvsagt som en unge. Trine er svært skeptisk. Hun er ikke spesielt komfortabel med å være TV stjerne – og når de i tillegg forelo at hun skal lage middag mens de filmet... Vel – det falt ikke akkurat i god jord. Men nå kommer de i alle fall. De skal være med oss i tre dager og filme både dette og hint. Jeg skal ta de med i bushen, Trine ta de med på skoler og så skal de sikkert snakke med oss om livet. Jeg tror det blir helt topp jeg!

Og så skal jeg begynne med briller. Begynner å trekke på åra ja...