Excuse me

- Excuse me, is this national radio?
- Yes
- Are you on air?
- Yes
- I am sorry man, I have the wrong number. I was looking for Marion
- I am afraid she has left for the day. You can try her cell phone
- Okay, thank you. I am sorry man

Det er sant. Det var på radioen akkurat nå.

Vi har fått en samling avisklipp fra svigermor: ”Å være opptatt av helsa, er den største hindring for et godt liv”. Det er et sitat fra Platon. Sabla godt sagt.

Platon hadde nok en annen oppfatning av helse enn vi har i dag. Eller...akkurat hvordan enhver definerer helse er kanskje umulig å si. Men vi er heldigvis velsignet med internasjonale organisasjoner som definerer ting for oss. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har vært så rause at de har gitt oss en definisjon som ser ut til å ta inn i seg det meste. I følge dem er helse ”en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyter”. Det får’n si.
Fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære...

Det er neppe mange av oss som har god helse jamfør denne definisjonen. Men midt i blinken for de som lever av å selge medisiner er den helt sikkert.

Jeg sitter nå her da, på sofaen. Jafet var innom for å låne skrujern. Han pleier å låne ting. Det er ikke umulig at...

Nå var det en ny lytter på radioen.
- Good morning
- Good morning Sir. What do you want to say?
- I want to comment on the national budget. It is a very good budget. It covers almost everything.
- Thank you, Sir
- You’re welcome. Bye Bye

Dette er virkelig et innringingsprogram med futt over!

Tilbake til Jafet. Han har nok lånt ganske mye verktøy i løpet av de siste årene. Alt jeg pleide å ha i skapet er hvertfall borte.

I dag er forøvrig en merkedag. Noen av dere vet hvor mye jeg har slitt med å internett og e-post. Det har vært et herrrlig mas. Noen dager har jeg brukt 4 timer på å laste ned en vanlig mail uten vedlegg, noen ganger har nettverket kommet og gått og kommet og gått. Jeg har prøvd å blogge, jobbe, sende bilder og sende vedlegg – men det har ikke vært spesielt enkelt. Men i dag endrer det seg! Senteret der Trine jobber har nemlig endelig fått egen satelitttilkobling! Det virker riktignok ikke helt enda, men parabolen er satt opp, ledningene strekt og de små elektroniske dingsene som blinker er trygt plassert midt på et gulv. Nå skal det bare aktiveres og så er vi i gang! Ryktene forteller at det skal skje i dag. Det er utroolig spennende! Litt teit at jeg drar når vi endelig har fått fungerende internett, men så vet jeg det til en annen gang (i tilfellet noen får det for seg at vi skal dra tilbake hit...).

TV2 skal komme snart. Jeg har utstyrt Jafet og Dam med T-skjorter med Gecko reklame. Trine mente det kanskje ble litt teit dersom jeg hadde på meg Gecko reklame hver eneste dag TV2 var her, så hun foreslo å heller utstyre folka på senteret med reklamen. Da blir det litt mer subtilt. Så sånn ble det. Så i dag har Jafet på seg t-skjorten og i morgen har Dam den på. Og så skal jeg se om ikke jeg kan få plassert en på Charlie som skal være med på tur i bushen.

Mari har fortalt oss at han progamlederen er ganske redd av seg. Når de var i Uganda måtte han flytte fra en nasjonalpark utpå kvelden for han var så redd for dyrene. Denne informasjonen har dessverre trigget de mer ondskapsfulle sidene av meg. Jeg har sååå mange ideer omn hvordan jeg kan skremme han! F.eks. stoppe opp, lytte og si at de må prate litt lavere fordi jeg hørte en løve. Eller late som jeg ser på et spor og si det er ferske leopardspor. Eller be han trampe litt ekstra med beina når vi går gjennom høyt gress fordi det er mange slanger i dette området. Eller forellle små røvershistorier om hva man må gjøre om det reiser seg en svart mamba ved siden av oss. En ting er å skremme han, men å lure han hadde vært enda kulere! F.eks. peke på en liten spurv, finne på et eller annet tullenavn og si at det er Kalahriørkenens versjon av Piraja – de kan spise opp et menneske på mindre enn 2 minutter.

Det hadde vært UTROLIG morsomt – men jeg tror kanskje ikke det passer seg å gjøre det i denne sammenhengen. Dessuten må jeg jo ta hensyn til mannen også – det ville jo vært dumt om han ikke turte å gå ut av rommet sitt. Dessuten, om vi mot formodning skulle treffe en svart mamba eller en løve, så er det bedre at han tror at det er mindre farlig enn det egentlig er. Det er hvertfall ikke ideellt at han får panikk, besvimer og blir spist.

Overgang

Jeg har hentet enveisbilletten min fra Namibia, har begynt å pakke og er i full gang med planleggingen av et nytt, langt norgesopphold. Jeg gleder meg mest, men det er selvsagt vemodig også. Prosjektene jeg har startet skal overføres til andre, folkene jeg har jobbet med skal fortsette med sine ting – og jeg skal bli et blekt minne. Som de sier i Tsumkwe: vi skal leve og leve og leve.

Trine har sagt opp jobben sin og den lyses ut til uka. Nye folk skal ta over Namas sitt prosjekt, sette sitt preg på det og utvikle det videre. Det er sikkert bra for prosjektet på et eller annet vis, men Trine synes nok det er litt stusselig. Vi gleder oss begge til å flytte tilbake til Norge såklart, henge med venner og familie, leve i et samfunn der det meste fungerer, puste inn den friske vårlufta, lese aviser... men det er aldri kult å skulle legge noe man setter pris på bak seg. Jeg har heldigvis en jobb å gå til. For Trine er det meste fortsatt i det blå. Jeg har funnet flere jobber på NAV som jeg tenkte kunne passe. Favoritten min er denne:


Meget spennende stilling!
Vår kunde er et stort og attraktivt internasjonalt IT-konsern som utvikler og leverer programvare, og er en meget anerkjent aktør på dette området. De har vært en trofast kunde gjennom flere år, og søker nå etter en ny servicemedarbeider i 50 % stilling. Dette begynner som et vikariat, men for dyktig kandidat er det alltid muligheter for videre engasjement.Dine arbeidsoppgaver vil være meget varierte. Oppgavene i resepsjonen vil blant annet være sortering av mottatt post, betjening av sentralbord, kopieringsarbeide, adgangskontroll og utarbeide møtereferat fra avdelingsmøter. Du skal også bestille IT utstyr, service/rekvisita til kopimaskiner, pærer til prosjektorer og produkter til kaffemaskiner

Fasinerende egentlig at man tar med bestilling av pærer til prosjektorer i utlysningsteksten... Jeg er faktisk ikke sikker på om Trine er kvalifisert...

Vi er på vei til Tsumkwe i dag. Vi har ventet på at en prosjektbil skulle bli ferdig fikset. Vi har satt på bullbar og vinsj, fikset bremser og setebelter og koblet av airbagen (det må man når man setter på bullbar – ellers så kan det lett gå galt). Bilen skulle egentlig vært ferdig på fredag, så lørdag, så mandag og så i dag. Vi er nødt til å reise nordover i dag. Jeg skal hente noe utstyr på veien, hente en annen prosjektbil som har vært til reperasjon og på torsdag kommer TV2 for å lage en sak på oss. Det skal vises på TV til høsten en gang. Jeg gleder meg selvsagt som en unge. Trine er svært skeptisk. Hun er ikke spesielt komfortabel med å være TV stjerne – og når de i tillegg forelo at hun skal lage middag mens de filmet... Vel – det falt ikke akkurat i god jord. Men nå kommer de i alle fall. De skal være med oss i tre dager og filme både dette og hint. Jeg skal ta de med i bushen, Trine ta de med på skoler og så skal de sikkert snakke med oss om livet. Jeg tror det blir helt topp jeg!

Og så skal jeg begynne med briller. Begynner å trekke på åra ja...