Student igjen

Jeg har alltid sett for meg universitetsmiljøet som en slags teflonbelagt metavirkelighet med en ustoppelig, på grensen til sykelig, trang til å klassifisere og organisere verden i kunstige konstruerte kategorier. Vitenskap handler om forskning som handler om å finne svar som må sorteres – ergo. Det er sagt om professorer at av alle de som snakker om uviktige ting er det de som gjør det mest uforståelig.

Om det er min egen selvdestruktive drift som er grunnen vet jeg ikke, men nå har jeg altså nok engang beveget meg inn i denne firkantverdenen for å lære. En verden som jeg er ytterst usikker på. Det er faktisk litt eksotisk. Et par år blant San folket er bare barnemat sammenlignet med et par semester på et universitet. Men det er jo en utdanningsinstitusjon dette, så noe læring er det sikkert å hente også her. Akkurat hvilken læring det handler om er fremdeles uvisst – men det kalles ”høyere nivå”.

Jeg studerer på Teologisk Fakultet. Ja, de utdanner prester. Nei, jeg skal ikke bli prest. Jeg skal ikke gjøre noe annet enn å få mer kjøtt på mine egne eksistensielle bein. Det er neppe nyttig for andre enn meg selv, og muligens noen rødvinstørste nysgjerrigperer som vil vite om Jesus egentlig fantes og om jeg tror på Gud. Til det kan jeg foreløpig si kanskje og neppe. Men en videre utdyping fordrer Rødvin. Masse.

Det er flere grunner til at jeg har valgt å studere teologiske emner. En grunn er selvsagt at jeg synes det er spennende å drive såkalt ”kvalifisert” spekulering på hva som egentlig har skjedd med verden i løpet av de siste 2000 årene. Nå har jeg sikkert ikke lov til å bedrive slik spekulering før jeg har tatt en doktorgrad eller noe sånt, men jeg gjør det allikevel. En annen grunn er at det er noe voldsomt fascinerende over forsøk på å vitenskapliggjøre noe så abstrakt som tro. Kan man tale sant om Gud? Finnes det feil eller rett tolkning av bibelen? Okay, kanskje ikke de vitenskapelige fagretninger som er mest sexy – jeg innrømmer det. Kun i helt spesielle miljø er ”jeg fordyper meg i bergprekenen” ansett som et effektivt sjekketriks. Et av fagene mine heter ”Jesus i historien”. Kjenner dere ikke hvordan dette emnet formelig damper av sensualitet, eventyr og sanselighet?? Men interessant er det uansett. Spesielt for meg som er relativt nyfrelst ateist.

Uten forkleinelse av noen av mine foreldre kan jeg neppe si at jeg har fått en kristen oppdragelse. Jeg har vært i noen kirker, sunget Deilig er den himmel blå i jula og vært med å ønske noen god tur til dødsriket. Jeg hadde nok kristendom på skolen også, men det gjorde ikke varig inntrykk. Sammenlignet med de fleste av mine studentkollegaer er jeg derfor som en overkokt ert å regne når det kommer til kristendomskunnskap. Jeg har ikke noe nært og tett forhold til bibelen. Jeg har ikke noe favoritt bibelvers, jeg har ikke brukt så mye tid på spekulerer på hvorfor evangeliene opererer med to ulike datoer for når Jesus kom til tempelet i påska og jeg har ærlig talt ikke brydd meg så mye om hvor djevelen kommer fra. Jeg har heller ikke lest høysangen høyt for en kjæreste og rødmet over de fargerike beskrivelsene av elskov. Jeg kan ta feil, men jeg tror ikke det ville funket så bra uansett.

Det er med andre ord en del hull i den almenne kristendomsforståelse som det var meningen at jeg skulle ha etter fullført grunnskole. Så hvordan skal da dette gå? Må jeg sette meg ned å nidlese evangelier, pugge rekkefølgen på bøkene i gamle testamentet og lære meg bibelvers utenatt? Må jeg lage meg en grunnmur resten av kunnskapen kan bygges på?

Det finnes mange bilder på hvordan kunnskap tilegnes. Noen ser for seg et hus. Man må ha en grunnmur før man bygger første etasje og man kan ikke bygge et tak uten noen etasjer i mellom. Kunnskap er byggeklosser man setter oppå hverandre og så bygger man seg opp til...vel, himmelen. Og så har du de som beskriver læring som å tegne et kart. Man kan begynne hvor som helst i på det som skal bli kartet og så tegner man seg utover. Ikke all læring forutsetter så mye kunnskap – det holder med et ønske og en vilje til å utvide sin mentale og kunnskapsmessige horisont.

Hvilket bilde som passer er selvsagt avhengig av hva man studerer. Det er nok for eksempel en fordel å kunne litt pluss og minus før man begir seg ut i en økonomiutdannelse og de fleste leger har godt av kunne noe biologi. Men for oss som fabler med ueksakte vitenskaper kan det noen ganger holde med interesse og lyst – hvertfall til en viss grad. Det vil forøvrig vise seg. Jeg skal jo eksamineres i dette til slutt.

Teologisk Fakultet er et ganske spennende sted å studere. I åpningsgudstjenesten ble Dum Dum Boys sitert og Knut Reiersrud spilte under høytideligheten på fakultetet. På ”smakebit forelesningen” i forrige uke fikk vi en innføring i flere av de bibelutgavene som eksisterte før vi fikk ”vår” bibel, og hvor forskjellige de var. Vi fikk også høre om kirka i Tyskland sin kamp mot Hitler under andre verdenskrig og vi fikk se hvordan kunsten og troen har påvirket hverandre gjennom historien. Kristendomsstudier er derfor mye mer enn Jesus og Amen og Gå i fred - det er relevant, viktig og interessant.

Så, de neste månedene kommer dere sikkert til å få ørene tytt fulle av religiøse fabuleringer av en annen verden. De som synes det blir litt vel mye babling og heller ønsker mer elefanter og leoparder og løver og sånn må nok vente til januar. Da drar jeg ned til Trine igjen. Men frem til da blir nok bloggene mer for veldig spesielt interesserte.